Det som skjer bak kullissene!

Skal man kalle det for bak kullissene… Etter snart fire uker i San Diego har jeg delt mye av det solfylte, strandfulle og eventyrlige. Men som i alle eventyr, dukker det opp utfordringer som må løses.

En av mine, som jeg har delt nok av og som dere kanskje begynner å bli lei av å høre om, er mine problemer med pusten de siste 3 årene! Etter en lang periode med helsemessige utfordringer, inkludert pusteproblemene, men også nakke-, rygg-, og hodeproblemer etter bilulykker og fall på rulleski, håper jeg nå å få rettet opp i det. Det er ingen quick-fix og etter å ha kjempet for helsehjelp i over tre år hjemme i Norge, er jeg lei av å bli avfeid med at jeg bare er i dårlig form og at det bare ligger i psyken…

Det er her San Diego kommer inn i historien. Akkurat som i eventyr, er det alltid en hjelpende hånd på veien mot 'lykkelig i alle sine dager'. I dette San Diego-eventyret er det Janet og Chris. Hvem skulle trodd at jeg skulle møte disse flotte menneskene på lille Beitostølen, og at de skulle ha en klinikk for toppidrettsutøvere her i San Diego og ha alle de riktige kontaktene? Og for å ikke glømme at de ønsker å hjelpe meg!!!

Her får jeg oppfølging og hjelp til å komme meg etter operasjonen og være i best mulig form til sesongstart. Det er helt uvurderlig for meg.

Så får vi se hvor dette eventyret ender, og om jeg får min lykkelige slutt etterhvert...

Tusen takk til alle som støtter og heier på meg! For å kunne fortsette å satse som langrennsløper er jeg avhengig av gode sponsorer og støttespillere. Om du ønsker å være en ekstra hjelpende hånd på veien i mitt eventyr mot verdenstoppen, ville jeg satt stor pris på om du tar kontakt på ronjahe@hotmail.no!

Del gjerne om du kjenner noen som kunne tenke seg å sponse en målretta og dedikert skiløper! Takk!

Tusen takk til denne sesongens sponsorer!

🧡 La Sportiva Norge

💚 Gallium

❤️ Ogasaka Ski

🩵 (Ditt firma?)

💛 (Deg?) 🩷 (Ditt produkt?)

Jeg må også nevne den gode oppfølgingen jeg fikk av Jesper Boesen hos Volvat og på operasjonsbenken. Takk!

SKULLE VEL KANSKJE VALGT SJAKK?

Det er hardt å være skiløper når luftveiene ikke funker som de skal. Etter Beitosprinten 2020 var det som om alt låste seg. Jeg gikk fra og være topp 30 (med de aller beste på start) til å så vidt

komme meg opp siste bakke i en SPRINT på det aller verste.

Det er ikke en overdrivelse, å si at det er hardt, når du går fra å være 16 sek bak på 1,2km til å være OVER 1 minutt bak på akkurat samme distanse. Det er ingen overdrivelse når du går fra å ha 70 i o2 til å ligge å kave nede på 50 t

allet! Helt sånn plutselig. Da skjønner man at ting ikke funker. Da må man gjøre noe.

Jeg har prøvd det meste. Jobbet med flere spesialister. Prøvd ut utallige mange løsninger. Sitter det i nakken? Sitter det i nervene rundt? La oss prøve å puste i en pustemaskin to ganger hver dag i et år! For å nevne noe av det jeg ha prøvd uten særlige resultater.

Du leste kanskje 2020 tidligere og tenkte ikke så mye over det. Men det er faktisk 2023 nå. Tre år tenker du! TRE ÅR tenker jeg. I tre år har jeg ikke gitt opp håpet! Alt jeg vil er å bli best på ski, få skvisa ut alt av potensiale. Jeg har prøvd hardt, jeg har vært smart, jeg har gjort det riktige, men det har ikke funket. Jeg stiller på start igjen og igjen, i håp om at det jeg har gjort funker. Enda uten hell. Er jeg bare i dårlig form? Selv om jeg har trent bedre og smartere enn noen gang? Ja, du kan si dette har gjort meg ganske gæren, frustrert og i stunder har det hele følt ganske håpløst.

Men når alt kommer til alt. Så skal jeg verken starte med sjakk eller slutte med langrenn. For verken et pusteproblem, noen ræva skirenn eller et par tre år skal stå i veien for meg.

Så takk til alle som fortsatt heier på meg!! Ikke minst takk til alle sponsorene som stiller opp år etter år!